1. Odds navn og pilmerke

Hvordan finne på et godt navn på klubben? Det kunne naturligvis ha vært helt nøytralt som «Skien Idrettsforening». Klubben skulle jo «indbefatte al Slags Idræt», som det heter i protokollen fra stiftelsesmøtet, søndag den 29. mars 1885.Nei, de mennene som satt i møtet gikk inn for et mye mer fantasirikt navn, da de bestemte seg for Odd. Det navnet knytter seg ikke bare til sagahelten Orvar-Odd. Navnet går også på pilspissen, en odd, som er den delen av pilen som skal treffe det målet som pilen blir skutt mot. ¹

Den norrøne sagaen om nordmannen Orvar-Odd, forteller om eventyrlige krigerferder og heltegjerninger. Den opprinnelige sagaen stammer fra 1200- eller 1300-tallet. Sagaen ble tatt opp og videreutviklet i den svenske forfatteren Viktor Rydbergs novelle «Seiersverdet» («Segersvärdet»), trykt i 1884.² I Rydbergs novelle har helten bare navnet Odd.Nå er forbindelsen nokså tynn mellom sagaenes Odd og byen Skien eller Telemark fylke for øvrig. Men dette var likevel ikke noe alvorlig hinder for Hjalmar Johansen, den senere polfareren, og de andre som møtte hjemme hos ham og stiftet klubben der.

Initiativet til navnet Odd kom fra industrimannen Ragnvald Blakstad som var med i stiftelsesmøtet og ble foreningens første formann. Trolig var det han som foreslo pilen som Odds merke. Pilen står håndtegnet langt fremme i protokollen fra møtet. Denne plasseringen av pilen kan vise oss at stifterne også var motivert av det helt spesielle ved sagaenes OrvarOdd: Han hadde fått tre magiske piler på den første av sine utallige reiser i Norge og ellers rundt om i Nord-Europa. Pilenes magiske egenskaper var at de alltid traff blink og at de alltid, helt av seg selv, vendte tilbake igjen til Orvar-Odd.

Odds stiftelsesprotokoll fra 29.3.1885 i Odds historiske arkiv, Telemark Museum

Selve navnet Orvar-Odd er fra norrønt mål og betyr «Pile-Odd»; altså pilspiss. Den islandske sagaen om Orvar-Odd er regnet som heltediktning og eventyr. Men likevel: den norsk-ættede, islandske høvdingen, Egil Skallagrimsson (død ca. år 990), ble av noen ansett som en slektning, en firmenning, til Orvar-Odd. Begge de to saga-mennene ætter dermed fra en slekt av helter fra øya Ramsta på Helgelandskysten. Orvar-Odd ble imidlertid født under foreldrenes reise i Sokndal, og han ble oppfostret hos en bonde der. Så snart han var voksen nok, dro han til Ramsta og traff faren Grim. Det var faren som ga Orvar-Odd de tre pilene som ble kalt «Guse-gavene». Grim sa: «Det er tre piler som Ketil Hæng tok fra Guse finnekonge. De treffer alt, som en sikter på, for de er smidd av dverger.» Pilene hadde fjær av gull og Orvar-Odd takket sin far og sa: «Aldri har jeg fått en slik gave.»³

Pilen som et kjennemerke var viktig for stifterne av klubben Odd i Skien. Det ser vi også av klubbens første vedtekter (Vedtektene står i Odds stiftelsesprotokoll).¹ Pilen skulle stå på klubbens medlemsmerke, som er kalt for «tegn» i vedtektene. Der er det bestemt i § 12 at alle medlemmene selv skulle skaffe seg et slikt tegn, betalt «af sin egen Kasse». Hvis medlemmet gikk ut av klubben, så skulle tegnet tilfalle klubben «uden Godtgjørelse», ifølge vedtektene § 13. Kanskje eksisterer det fortsatt noen av disse første medlemsmerkene et eller annet sted, men jeg har selv ikke sett noen.

I dag kan vi kanskje stille spørsmål ved om krigeren Odd og de magiske pilene hans er de beste idealene for en idrettsklubb. Hva med at en pil kunne være et varsel om krig og fiendtlige overfall? Passer det for idrett? En såkalt «hærpil» ble i middelalderen sendt rundt for å varsle mobilisering av mannskap. I vår tid er imidlertid pilen mest blitt et symbol som viser vei og hvor du skal gå videre. Vi kan daglig se stiliserte piler på alt fra trafikkskilt til datamaskiner. Slik bruk av pil, ja, det er vel iallfall et godt symbol for en klubb som skal fremme mange forskjellige idretter?

Jeg synes pilen er et spennende symbol, ikke minst på grunn av sin lange historie og utbredelse over hele verden. På oppfordring fra Frode Bakken i Odd, skal jeg her gi noen smakebiter på hva vi kan finne om piler i utgravinger, på gjenstander, tøy, veggmalerier og andre steder. Jeg skal dessuten si noe om pil som symbol og om flere måter å stilisere eller designe piler på. Også Odds pil har vekslet noe i utseende gjennom årene, den er brukt på flere måter, og vi finner den sammen med Norges løve og Skiens byvåpen på Odds fane.

Først skal jeg imidlertid si noen ord om et spesielt merke som består av fire ganger bokstaven F som er stilt mot hverandre i form av et slags kors. Bokstavene står for slagordet Frisk, From, Freidig, Fri. Opprinnelig skal dette ha vært et tysk valgspråk for studenter som går tilbake til 1500-tallet:

Frisch, frei, fröhlich, fromb
sind des Studenten Reichtumb!⁴

Fire F-merket på Aarsberetning 1904-1905

Fire F merket står øverst på de små heftene med de første årsberetningene til Idrætsforeningen «Odd». Vi kan synes det er rart at ikke pilen står der, men trolig er grunnen at fire F-merket er et internasjonalt symbol for idrett generelt og for turning spesielt. To ørsmå fire-F-merker som er stilt på hver sin side av Odds pil, forekommer på en liten, smal plate som er festet øverst på medaljebåndet til noen av foreningens gamle brystmedaljer.

Fortsatt bruker bl.a. turnforeningene i Bergen, Farsund og Trondheim, merker med fire F som et kors. Men i dag er det pilen som Odd Turnforening bruker. I Odds første tid på 1800- tallet var turnidrett en helt sentral del av klubbens virksomhet. Fotballen kom senere og fikk ikke fart før tidlig på 1900-tallet.

ODDs ballklubb ble stiftet i 1894 og er i dag landets eldste fotballklubb. Fargene på fotballdrakten er hvit og svart, og de samme fargene er det i ballklubbens eget merke: et svart skjold med en hvit, stor og skråstilt pil, hvite bokstaver ODD og hvitt årstall 1894 under bokstavene. I årene 1994 til 2013 sto det ordet Grenland under Odd i skjoldet. Dagens skjoldmerke kan vi se flere steder i klubbens hjemmesider på internett og Facebook. Dessuten er dette Odd-skjoldet satt på store flagg, små flagg og andre steder.

2. Pil og pilodd i funn, avbildninger og kjennetegn

Ser vi nærmere på en pil, så ser vi at den består av flere deler som er satt sammen: skaft, pilodd og styrefjær bakerst på skaftet. Alle disse delene har sitt å fortelle og pilodden er bare en del av pilen.

Sammen med pil hører bue og uten en bue blir det mer snakk om et spyd eller en lanse. Et spyd er normalt lengre og kraftigere enn en pil, men likhetene er at spydet også har et skaft og en spiss eller odd. En pil kan være opp til 90 cm lang, et spyd kan være opp til 2 meter langt, mens en lanse kan være enda lengre og tyngre. Også til skytevåpenet armbrøst hører det piler å skyte med, men armbrøsten kom i bruk senere enn buen; i Norden først fra 1100-tallet. Det aller eldste funnet av en odd er ca. 64 000 år gammelt og fra hulen Sibudu i Sør-Afrika.⁵Odden er av stein og det kan være usikkert om odden var på en pil eller et spyd. Ser vi bare 10 000 år tilbake i tid, så har vi et funn fra Ahrensburg, nord for Hamburg, og der framgår det av funnet at det fantes både pil og bue som var laget av treverk.⁵

Pil og bue er ellers kjent tilbake til oldtiden, bl.a. i det gamle Egypt. Pil og bue er nevnt i mange bevarte skrifter: i Bibelens nye og gamle testamente, hos den romerske forfatteren Tacitus i hans verk «Germania», i Snorres kongesagaer, norske landskapslover, Hirdskråen, Magnus lagabøters landslov og flere andre steder.

Odden på en pil måtte være sterk og holdbar. Den kunne derfor være laget av flere typer av harde materialer: stein, kvarts, flint, jern, stål eller bein. Vanligvis var odden formet slik at den kunne stikkes inn på skaftet og eventuelt være surret fast. Odden må være spiss og den var nokså smal før den utviklet seg til å bli bredere og fikk den mer utpregede trekantformen som brukes mye i dag.

En trekantet odd med mothaker ut på sidene, gjør større skade og er et farligere våpen enn bare en spiss. Mothaker på pilodder kjennes i Norden fra vikingtiden og ble kalt krókǫr, mens spiss uten mothaker ble kalt bare ǫr. Avbildninger av piler som har odd med mothaker, finner vi gjengitt på bl.a. det berømte Bayeux veggteppet, nordiske kalkmalerier og noen mynter fra middelalderen

På avbildninger av piler kan styrefjærene bakerst være slik som på tegningen i protokollen fra stiftelsesmøtet for Odd. Piler kan være avbildet med fuglefjær, men ofte er det avbildninger med en rektangulær utbuling på skaftets bakende, og mange med mothaker på den også. En annen variant har i stedet en oval plate nær bakenden på skaftet, mens det aller bakerst på skaftet er et innhakk der hvor pilen blir plassert på buestrengen.

En eller flere piler og pilodder er brukt som figurer i mange segl og våpenskjold fra middelalderen og til i dag. De er da kjennetegn for eierne og er ofte gjengitt stiliserte og forenklede som grafiske figurer. Noen av figurene er hele piler med spiss og styrefjær, og noen er bare piloddene. Dessuten kan det være flere piler i samme merke. Noen har tilleggsfigurer som pil i en bue, og det kan være to hele fuglevinger på pilen eller pilodden. Vingene kan understreke at det er en pil og de gjør samtidig figuren mer original blant mange andre piler og pilodder. Segl og våpenskjold kan ha piler satt sammen med andre figurer, for eksempel på en skråbjelke, eller i hånden til St Hallvard som holder tre piler i Oslos byvåpen, eller i den ene foten til ørnen som holder et knippe piler i USAs riksvåpen.

Oslos byvåpen: St. Hallvard sitter med pilene som drepte ham

Vi vet ikke hvorfor klubben Odd fikk bare en eneste pil som merke. Orvar-Odd hadde jo tre magiske piler. Likevel syntes Odds stiftere at bare en av pilene var et enkelt og greit nok kjennetegn for klubben. Der var stifterne faktisk ganske moderne, sett med vår tids øyne. På 1800-tallet og tidlig 1900-tall, var det ganske vanlig med mer kompliserte våpen og merker. To krysslagte piler holdt i en knyttet neve, er kjennetegnet til Oddrane supporterklubb som ble stiftet i 1999. Krysslagte piler finner vi ellers i diverse eldre merker og våpenskjold, bl.a. emblemet til dronning Isabella (død 1504) av Castilla, og i labben til løven i Nederlands riksvåpen.⁶

Prost Frederik Schmidt segl på Grunnloven 17 mai 1814png

I mange segl og våpen fra middelalderen inngår en og flere piler og pilodder. Et skjold med bare en eneste skråstilt pil, er gjengitt i et av seglene på Grunnloven av 17. mai 1814. 9 Seglet tilhørte prost Frederik Schmidt fra Kongsberg, som for øvrig skrev en rekke dikt, også mens han var på Eidsvoll i 1814.⁷ Hvorfor han hadde et så enkelt våpenmerke, noe som var uvanlig på den tid, er ennå ikke nærmere utforsket. Vi vet ikke om det kan ha vært OrvarOdds saga som han ble inspirert av.

De eldste kjente, norske seglene med piler og pilodder er:

En vinget pilodd vendt mot høyre («heraldisk venstre»), Hestbøætten, 1287 ff., Norske Sigiller⁸ (NS) segl nr. 20 for Ogmund Sigurdsson
Pil- og bueskyttere som små bifigurer i Jemtlands og Frostatings segl, fra 1303 og 1453 (ca. 1280?)
En vinget pil med mothaker og plate bak, Thorfinn Sigvaldsson, 1315, NS nr. 78
Tre piler med mothaker oppe og nede, stilt i Y form, Alf Eindridsson, 1340, NS nr. 369, og samme for Gaute Erlendsson, 1353, NS nr. 601
Tre krysslagte piler holdt av St. Hallvard, Oslos bysegl, 1344⁹
To krysslagte piler med mothaker og styrefjær, Ulfgard Thorfinnsson, 1353, NS nr. 607
Tre pilodder på en skråbjelke, Heinrik Williamson, Hjaltland 1360, NS 714. Samme hos svensk adelsslekt Stråle fra 1600-tallet

Ogmund Sigurdsson, 1300

Ulfgard Thorfinnsson, 1353

Piler er internasjonale som jakt- og stridsvåpen, men også som figurer i kjennetegn og merker. I flere land hadde de i gammel tid piler på såvel mynter som segl, flagg og våpen, bl.a.:

Spent bue med pilodden vendt nedover, Reginald 2. av Northumbrias mynt 942-944
Pilodd vendt oppover og med mothaker i Stralsunds bysegl 1256 og i skipsflagg og faner 1301 og 1329
En rekke piler eller pilodder i våpnene til danske middelalder-slekter, bl.a. Scharffenberg som senere også kom til Norge
To krysslagte piler i svenske Dalarnes landskapsvåpen 1524, 14 men pilene der er til armbrøst; de er uten mothaker, de har avrundede bakplater og de blir kalt for «dalpiler».
Oslos byvåpen i dag er i farger, stilisert og basert på seglet fra 1344. Byvåpenet har et sirkelrundt skjold og St. Hallvard sittende med bl.a. de tre pilene som er utstyrt med en oval

[footnotes] [^fn-1773778857013]: Dette er en tekst

Odd og Pil | Norsk Heraldisk Forening